torsdag 11. juli 2013

ØKONOMI


Vi lever i en pengehusholdning. Vi er alle avhengig av penger. Like fullt må man være utdannet økonom for å forstå pengenes verdi i samfunnet. Det er så komplisert at vi vanlige mennesker bare tilpasser oss. Vi får tidlig en konto i en bank, må jo det for det er der lønna kommer inn, og det er gjennom banken at vi må betale alle regninger. Også tar vi opp ett lån eller to, må jo det for å få en utdannelse, et hjem eller en bil, og betaler, uten å stille spørsmål, tilbake lånet og det det koster å låne penger. Det kalles renter.

Vi vanlige mennesker kan ta opp et lån på for eksempel 200.000. I henhold til vanlig lønn klarer vi å tilbakebetale dette i løpet av 30 år. Da har vi betalt 800.000. 

Skal jeg, hver gang jeg låner et brød av naboen, betale ham fire brød tilbake? Naboen ville syntes at det hadde vært flaut!

Hvorfor er ikke bankene flaue???

Jeg tror også på Margrit Kennedy når hun sier at dette IKKE er et rettferdig system. (se intervjuet med henne under) Hun forteller: «Om du deler befolkningen inn i 10 like store deler - så betaler 80% ca. dobbelt så mye renter i prisene som de får inn gjennom egne investeringer, for 10% er det omtrent jevnt, de får så mye renter som de betaler – og de siste 10% får alt dette lagt til sin inntekt – hvilket er det samme som de 80% taper!3 Så i Tyskland overføres hver eneste dag ca. 1 milliard € fra de 80% som arbeider for sin inntekt til de 10% som kan la sine penger arbeide for dem! Men: har du noensinne sett penger som arbeider? Jeg har det ikke. Ingen har noensinne sett penger som arbeider. Det er mennesker og mennesker med maskiner som arbeider; penger kan bare bli omfordelt. Og banker som averterer med ”la pengene dine arbeide for deg” tilhører dem som ”skaper tåke rundt penger” for å unngå å se på den harde virkeligheten.»

Hvorfor godtar vi denne urettferdigheten???

Etter finanskrisen i 2008 etablerte Occupy Wall Street seg. De ble best kjent for slagordet; "We are the 99 %". Slagordet referer til det faktum at etter resesjonen i 2007 var de 1% rikeste amerikanere i besittelse av 37,1 % av landets samlende rikdom, de neste 19 % var i besittelse av 50,3 %, hvilket etterlot de siste 80 % med 7 %.

Igjen, hvorfor godtar vi denne urettferdigheten?

Jeg må tilføye en ting til som jeg tror er helt riktig: Filosofen Thomas Pogge peker på at i årene etter murens fall i 1989 og frem til 2001 døde omkring 250 millioner mennesker i verden av sult og ukompliserte sykdommer - dødsfall man lett ville kunne ha forhindret med en absolutt minimal omfordeling av verdens ressurser.


Se også teksten "Økonomifaget er et trossystem": http://www.fluximpuls.no/2013/03/15/okonomifaget-er-et-trossystem/