fredag 16. august 2013

UOPPMERKSOMHET


Et dikt av Wislawa Szymborska (1923-2012)

Ille redde jeg meg i Kosmos i går.
Jeg levde et helt døgn uten å stille spørsmål,
og undret meg ikke over noe.



Jeg utførte mine daglige gjøremål
som om det var alt jeg hadde å gjøre.



Pust inn, pust ut, skritt etter skritt, plikt etter plikt,
men uten en tanke som strakte seg lenger
enn til å gå hjemmefra og å gå hjem igjen.



Verden kan ha fortont seg helt vanvittig,
men jeg tok den bare i vanlig bruk.

  
Ingen hvordan eller hvorfor,
eller på hvilken måte det ble slik

og hva det skal være godt for med alle de livlige detaljene.



Jeg var som en spiker som er slått for dårlig inn i veggen
eller

(her er en sammenligning som glapp for meg)

  
En etter en inntraff forandringene
selv innenfor øyeblikkets begrensede utstrekning.

Ved et yngre bord, med en en dag yngre hånd,
ble gårsdagens brød skåret på en annen måte.

Skyer som aldri før og regn som aldri før,
for de falt jo med helt andre dråper.

Jorden spant en runde rundt sin egen akse,
men nå i et rom aldri forlatt.

Det varte godt og vel 24 timer.
1440 minutter med muligheter.

86 400 sekunder med innsikt.



Et kosmisk savoir-vivre,
som riktignok ikke sier noe om oss,

men likevel forlanger det noe av oss:
litt oppmerksomhet, et par linker av Pascal

og en forbløffet deltagelse i dette spillet med ukjente regler.

  

Fra «Livet er den eneste måten»
Dikt 2002-2012. Tiden forlag 2013

Gjendiktet av Christian Kjeldstrup.