torsdag 12. juni 2014

SKOLE OG BYRÅKRATI

Jeg innser selvfølgelig at i dagens akutte situasjon med KS, new public management og internasjonale prøver hengende truende over hodene på oss, så er det mest akutt akkurat nå å få stagget dette. Og i så henseende er engasjementet mange lærere i dag utviser GLIMRENDE og veldig viktig! Men jeg tror bestemt at skal vi virkelig få til noen varig endring, ikke bare være i stadig maktkamp med KS og andre styringsgale idioter i årevis fremover, så er det svært viktig at vi forstår hvorfor og hvordan problemene har oppstått i utgangspunktet.

Først i dag begynner flere å innse at skolen har blitt en kunnskapsfabrikk. Mange synes å oppfatte at denne situasjonen er noe som nærmest har skjedd over natta. Denne oppfatningen tror jeg det er veldig viktig å korrigere. 

Slik jeg klart forstår det; uniformering av lærere er «bare» siste skudd på treet i en lang fabrikk historie. Innføringen av new public management er det tiltaket som ble innført nå sist, og med det ble støtet satt inn på lærerne og dette oppleves som personlig og derfor langt mer dramatisk enn når tiltak tidligere har blitt satt inn på formelle lærerplaner eller skolens struktur. Men i prinsippet henger alt i hop – varen (kunnskap), klienten (eleven) og arbeideren (læreren) er alt sammen deler av et hele – og i en skikkelig effektiv fabrikk må alt sammen reguleres og kontrolleres. Og med new public management og KS kom altså turen, for alvor, til lærerne.

Man kan selvfølgelig få skremmende bilder i hodet om en villet, ond makt som ønsker å omvende oss alle til roboter, men jeg tror det er korrekt å forstå det dithen at utviklingen er et resultat av tenkningen skolen selv har dyrket, og fostret frem.


Hvordan kan det ha seg at mange i dag kan hevde at skolen vår har blitt en kunnskapsfabrikk? Først er det altså viktig å forstå at dette nettopp ikke er noe som har skjedd over natta. Det primære problemet med disse «over natta forklaringene», er at de forutsetter at folk flest er ekstremt lette å styre/manipulere – UTEN å problematisere hvordan voksne folk har blitt så lettlurte! Er folk flest egentlig dumme og lette å manipulere? Er det slik vi blir født?

Jeg tror ikke det! Og her kommer det historiske aspektet inn som nettopp har med skolen å gjøre. Vi havner i nyliberalistiske, new public management, byråkratiske tilstander fordi skolen og dens forståelse av hva kunnskap og læring er, i generasjoner, ikke har rustet oss til å utøve motstand. Skolen er med andre ord fundamental og svært viktig.

Kort sagt; Utdanning er, også historisk sett, i all hovedsak opptatt av etablert kunnskap. Man begynner fakta formidlingen allerede første skoledag (sammen med en intens øvelse i stillesitting disiplin). På ungdomsskolen begynner man så smått med argumentasjon (for og imot) og dette fortsetter til elevene enten slutter på skolen eller begynner på høyere studier. På høyere studier fullbyrdes argumentasjonsteknikken – kalt den hypotetiske metode. Dvs. evne til å samle inn all tilgjengelig data for så å drøfte basert på logisk tenkning. Sagt på en annen måte: Utdanningen har, siden opplysningstiden, hatt som hovedmål å forme menneskene til å passe inn i et såkalt sekulært samfunn. Det betyr et samfunn basert på logisk/rasjonell, og jeg liker å føye til rigid, tanke. Det høres tilforlatelig ut når det står i skolens mønsterplan at barn og unge skal oppdras til å bli samfunnsgagnlige individer, men altså…  

Den logisk-rasjonelle tenkningen vi alle har blitt drillet i på skolen, fra vi er små barn, har nå forplantet seg til vår offentlige forvaltning. De rigide systemene blir stadig mer rigide og byråkratiske. Vi har sågar kommet dithen at politikken ikke tilbyr oss noe alternativ; Når folk skal si hva de synes er galt med Norge, så hører man ofte; "For mye byråkrati". Og litt håpløst kan man si at det har blitt når ingen politiske partier har det i seg å stagge byråkratiet – det som mange oppfatter som vårt største problem. Mange stemmer Høyre og Fr.p. for da lager i alle fall ikke staten alt dette byråkratiet. Det de åpenbart ikke evner å tenke over er at innføringen av New Public management, hvilket jo er en bedriftsøkonomisk modell og særlig støttet av nettopp høyresiden, så består jo den av lite annet enn et skjemavelde...

Således kan vi si at vi blir utsatt for rigid-logisk tenkning hvor vi enn snur oss og man kan dermed begynne å se at sekulære og såkalt materialistiske tenkningen har blitt internalisert i våre sinn. Det har blitt vår mentalitet. Vårt samfunn har blitt sekulært – det har blitt konformt. Mye tyder på at vi ikke lenger bare anser ting som varer, men at vi nå kollektivt er i ferd med å begynne å oppfatte også kunnskap og mennesker som varer. Og hvordan vi oppfatter ting, har selvfølgelig alt å gjøre med hvordan vi tenker.

Det er i denne sammenheng vi kollektivt står maktesløse overfor byråkrati. Det er i denne sammenheng man må forstå hvordan vi overhodet har kommet dithen at mange (flertallet) i dag synes det er helt naturlig å behandle mennesker og kunnskap som varer og maskiner som kan puttes i (diagnose-) båser.

Jeg tror med andre ord det er på høy tid at vi begynner å forstå at problemene med byråkrati, både her og der, oppstår nettopp på grunn av den tenkningen og de problemløsningsstrategiene skolen lenge har lært oss. Jeg innser selvfølgelig – og jeg gjentar – at i dagens akutte situasjon med KS, new public management og internasjonale prøver hengende truende over hodene på oss, så er det mest akutt akkurat nå å få stagget dette. Og i så henseende er lærernes engasjement i dag GLIMRENDE og veldig viktig! Men jeg tror altså at skal vi virkelig få til noen varig endring, ikke bare være i stadig maktkamp med KS og andre styringsgale idioter i årevis fremover, en kamp vi etter alle solemerker er dømt til å tape hvis ingen fundamental endring skjer, så må vi forstå kjernen i problemene, forstå hvorfor de har oppstått. Vi må forstå hvor utrolig viktig skolen er, og ikke bøye av en tomme når det gjelder å vektlegge at læring MÅ være en individuell prosess der barn og unge skal få veiledning og oppmuntring til å søke kunnskap, til å undre seg, til å glede seg over hvor morsomt det faktisk er å lære nye ting! Skolen har aldri vært slik for de fleste av oss, bare for kanskje 10 prosent som er særlig gode på den logisk/rasjonelle tenkningen som passer så godt for å komme i posisjon for å øve innflytelse for videre utvikling i vårt sekulære, kapitalistiske, og stadig mer målstyrte byråkrati-samfunn. Men selv om skolen stort sett har vært en dørgende kjedelig og fordummende anstalt for de fleste av oss, behøver ikke det bety at den fortsatt må være slik. Det går an å tenke helt nytt omkring det vi forstår med skole, kunnskap, læring, og aldri har det vært viktigere enn det er i dag!





To videoer av Ken Robinson om skole:

http://ckfadum.blogspot.no/2013/11/rsa-animate-changing-education-paradigms.html

http://ckfadum.blogspot.no/2013/10/sir-ken-robinson-changing-paradigms.html

Mange tenkere om skolesystemet: (tekst)

http://ckfadum.blogspot.no/2014/02/education-think-about-it.html

Sitat fra boken; “The ignorant Schoolmaster. Five Lessons in Intellectual Emancipation” Av Jacques Ranciere

http://ckfadum.blogspot.no/2013/11/intellectual-emancipation.html

To små videoer av Noam Chomskey om skole;

http://www.youtube.com/watch?v=JVqMAlgAnlo

http://www.youtube.com/watch?v=qsEgCQyE9qE